I dag...

... er det én uke siden jeg møtte Dylan Moran, og jeg må fortsatt smile hver gang jeg kaster et blikk bort til bokhyllen min og ser den signerte DVDen.

Jeg kan selvfølgelig ikke huske noe fra selve signeringen... Husker ikke hva han hadde på seg bortsett fra en sort kåpe. Og at han var ganske skjeggete. Husker at jeg sa "Dylan..." og så snudde han seg "... would you sign my DVD?". Og så spurte han om jeg hadde en penn, hva jeg het, og om jeg staver navnet mitt med to t'er. Jaja, the whole thing was over in like five seconds.

Men han var gumpy :) Hadde vært skuffet om han ikke var det.

Here's the man!

Gotta love this man. Og jeg som er så svak for irsk aksent.

I showet sa han at han hadde vært på Vikingskipsmuseet samme dag, og så nevnte han Kon-Tiki. Tenk om han var på Frammuseet også! Det var han sikkert. Agaaa! Skulle ha jobbet sist onsdag. Og Andrea så ham og kone og barn på Aker Brygge på lørdag. Lurer på hvorfor han var i Oslo så lenge. Kult om det var fordi han liker byen og at han tenkte det er et fint sted for ferie med familien.

Ellers har jeg jobbet med analyse av "The Graduate", og det har gått veldig bra. Liker denne filmen mer og mer, det er så mye å si om den.

Aaaw!