torsdag 23. desember 2010

Norsk film


Kongen av Bastøy. Se den. Endelig en norsk film jeg syns er helt fantastisk bra. Hvorfor er det ikke jeg som har lagd den? Jeg bryr meg ikke om at anmeldere sier den er kjedelig, langdryg og uoriginal. Jeg syns den var vakker. Så utrolig sår. En film som gir meg håp om at man kan lage god film selv om man er norsk. Takk, Marius Holst! Jeg har lært noe av deg i dag.


mandag 20. desember 2010

Bøker og sånn


Ekstase! Jeg har endelig klart å begynne å lese bøker igjen. Og det har jeg savnet skikkelig. Her om dagen kjøpte jeg Cormac McCarthys The Road, egentlig litt av et impulskjøp, siden jeg har tenkt lenge at jeg har lyst til å prøve å lese noe av McCarthy, men vet ikke så mye om ham, har bare sett No Country for Old Men på DVD, og den hadde jeg ikke lyst til å lese nå med det samme. Ark hadde alle bøkene hans, og designet var så kult, og jeg tenkte at jeg vil ha alle, for det ser sikkert tøft ut i bokhyllen. Jeg pleier ikke kjøpe bøker i fysiske bokhandler, men jeg hadde et gavekort jeg måtte bruke før det gikk ut. Jeg endte opp med The Road, siden jeg tenkte at hvis det er vanskelig for meg å komme inn i boken, kan jeg jo alltids se filmen først. Jeg gjør det. Jeg liker å se filmen før jeg leser boken, eller å lese boken før jeg ser filmen. Jeg har alltid klart å skille de to godt, og jeg beholder alltid mine egne bilder av boken i hodet, selv etter at jeg har sett filmen. Men jeg trengte ikke se filmen først. Jeg vil gjerne se den nå, Viggo Mortensen er jo the Man.
Jeg leste ut The Road på to dager. Ikke at det sier så mye, boken er ganske tynn og har sykt stor skrift. Jeg vurderte faktisk å ikke kjøpe boken på grunn av dette. Herregud, I really do judge a book by its cover... Og jeg leser ganske sakte og. Hadde jeg lest fortere hadde jeg nok vært ferdig med boken lenge før. Men så liker jeg ikke å lese ut bøker for fort. Jeg knytter ganske sterke bånd til bøkene jeg leser, og når jeg leser dem for fort føler jeg liksom at jeg ikke har rukket å bli godt nok kjent med dem. Har dere lagt merke til hvor godt og forskjellig bøker lukter, egentlig? Dette er også hvorfor jeg ikke klarer å låne bøker på biblioteket. Tenk på alle menneskene som har tatt i boken før meg! Jeg vet at mange syns at nettopp dette er sjarmerende, men når jeg kjøper en bok er den min, det er mine tanker som fester seg til sidene, det er bare jeg som har latt tommelen fare over sidene, bare jeg som har pustet inn den fantastiske lukten. Jeg vil lese boken først av alle! Etterpå har jeg ikke noe problem med å låne boken til venner, men det er noe med det å åpne sidene til en helt ny bok som er så magisk for meg at jeg må kjøpe bøker for å lese dem. Kall meg psykopat om du vil.
Først likte jeg ikke at McCarthy ikke bryr seg så mye om tegnsetting - komma, anførselstegn, og apostrofer er liksom ikke så viktige. Og jeg som er grammatikknerd satt selvfølgelig og stusset over at han skrev "dont" og "musnt" osv. Men jeg klarte å ignorere det etter hvert, kanskje ikke så rart, siden historien er så sterk.
Jeg gidder ikke skrive om hva boken handler om, men les den!
Etter jul skal jeg bestille flere av bøkene hans. Må bare lese så mange andre bøker jeg har først.